Nankai

Kirkebygget er ferdig!

2008-07-08T01:43:00.002+09:00

15. juni ble endelig Nankai menighets nye kirkebygg innviet! Da bygginga kom i gang i februar, ble det jobbet effektivt, så bygget stod ferdig mindre enn fire måneder senere. Vi fikk høytidelig invitasjon til innvielsen, men venter til neste år(?) med å ta en tur. Men hele familien Bue Kessel var tilstede.

Tilsammen var rundt 90 personer samlet fra hele Kinki-kirken. Medlemmer fra Nankai kirke sang. Kirkepresident Sueoka (prest i Sanda kirke, der vi var i 10 år) innviet kirken.

Golden Week - På tur igjen

2007-05-11T20:31:00.000+09:00

Uka mellom 29. april, den forrige keiserens fødselsdag, og 5. mai, barnas dag, er friuke for mange. Ihvert fall er 3.-5. mai offentlige fridager. 3. mai er Japans grunnlovsdag, men vi har ikke sett noe som ligner 17. mai-stemning i den anledning. Derimot er der festival i Kobe for tida, og derfra vistes en parade på TV med musikkorps og utkledde deltakere, og det var absolutt noe 17.mai'sk over det. "Flaggene" her er karpe-fisker som det pyntes med rundt barnas dag, som er mest viet guttene, siden jentene har en dag i mars.
Vi har lært av egen og andres erfaring, og stort sett holdt oss hjemme i Golden Week; det frister ikke med kø i milevis på motorveien. Men i år ble det tur med naboekteparet, de tok oss med til "hytta" si et stykke forbi Nagoya, altså nordøstover. Vi startet kl 1 på natta!

"Hytta" er en stor campingvogn! Her var det romslig og greit for oss fire. Vi to lå på hemsen, som var blitt ganske varm av taklampa under.

Vi fikk en hel dag i området med båttur på innsjøen. Vi fikk assosiasjoner til en viss norsk fjord med en berømt Prekestol, som er kjent for mange japanere. Lysefjorden er nok mer imponerende, men her var interessante formasjoner i fjellet!

På denne turen fikk vi vår tredje vår, bare i år! Både "fjell-asalea" og kirsebærtrær var i full blomst. Neste stopp var denne kirken i skogen i Nagano fylke. Vi ble hjertelig mottatt av Erik og Noriko Frøyland, og spiste på svensk restaurant der døtrene deres har fritidsjobb. Den eldste datteren drar til Norge snart for å gå på folkehøgskole.
Erik sier at han ikke har fått klager på denne "altertavla", og det forstår vi!

Vi dro videre mellom "De japanske Alper" til Kamikochi. Der var en jevn strøm av vandrende turister oppover dalen mellom de 3000 m høye fjella. Det var visstnok en engelsk misjonær som "oppdaget" stedet og lanserte det som turist- og fjellklatringsattraksjon.

Dette var målet for de fleste turistene, og her skulle det fotograferes. Det var ikke helt lett verken å gå eller ta bilde av hverandre på broa!
Vi skulle et hakk lengre, til leirplassen til formannen i menighetsrådet og familien; Chiba. Han pleier å dra hit for å male, og stille ut bildene på hotellene i dalen. I følge med ham ble vi tatt imot som fornemme gjester overalt!

Chiba har hatt mange turer opp i fjellene. Vi traff mange med ishakker og ski..... , men vi nøyde oss med en tur innover dalen. En kan faktisk gå 13 km innover på vei som bare stiger 100m!

Det er snø på toppene, men grus langs elva! Den løse grusen hadde rast ut nedover fjellsida mange steder, og minnet om at fjellene her er annerledes enn vi er vant med.
Vi var altså i Nagano, bare 6 mil fra hytta vi hadde på Nojiri, men det ble ingen tur dit denne gangen, men en super tur med mange nye opplevelser!

Vi havnet i kø på hjemveien; det tok nesten en time å kjøre et 16 km langt stykke på motorveien, men såpass måtte vi regne med! Vi kom hjem sent lørdag kveld, og var enige om at det beste er å sove i egen seng!

Menighetstur

2007-04-19T18:41:00.000+09:00

Folk var i en spesiell stemning helt fra morgenen av på søndag. Det er ikke ofte menigheten drar på tur; det er faktisk første gang i dens 40-årige historie! Vi dro avgårde i tre biler rett etter gudstjenesten, og tok oss tid til flere pauser på veien.

Bare noen få av oss hadde vært på Hiruzen Bible Camp, og vi som var der i forrige periode, ble gledelig overrasket over fjøset som var innredet til overnattingssted, stue og kapell. Været var ikke det beste; det var kaldt og mye regn, men hver gang vi var ute og gikk, hadde vi oppholdsvær. Det var nokså norsk stemning i området. Vi besøkte en bondegård med hester og kyr. Og så var vi selvfølgelig i 'onsen' - varm kilde. Det er en av de viktigste grunnene til at folk drar på tur.
Den andre grunnen er maten! Her steker vi den selv på ei jernplate med en brenner under. Det var faktisk lammekjøtt, noe japanere ikke spiser så ofte. Nydelig!

Men akkar som spreller og puster på tallerkeren etter at den er skåret i skiver, virker ikke fullt så forlokkende!! Per Ragnar sier det smakte godt!

På hjemveien kom vi nord til Japan-havet, med både klipper og sandstrender.
Vi syns de kunne ha plantet marehalm og furutrær her, så hadde det blitt litt lunere og lignet mer på Mandal.
Oisann! Hva gjør du her?? Kamelene ble en anskueliggjøring av morgenens andakt om at det er lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike. Per Ragnar snakket om at vi ikke kan ta med oss noe til himmelen, og sa noe sånn som at "til himmelen kan vi bare komme nakne". Ei dame som ikke er døpt ennå, trodde at vi kristne ble lagt nakne i kista, og fikk visst litt betenkeligheter!!
I mangel av bilde fra inne i badet (onsen), får dere se et utenfra. Vi ble veldig godt sammensveiset; i bilene, rundt bordet, i badet, på soverommene (spesielt de som ikke kom som ektepar, da!).... Og vi hadde det utrolig morsomt sammen! Men vi ble også slitne av å prøve å forstå det meste som ble sagt, late som om vi forsto, og å le på de rette stedene!

Alpha i Momonokidai!

2007-04-12T17:54:00.000+09:00

I dag startet Alpha her hos oss i Momonokidai! Vi sa på bønnemøtet i går kveld at vi kom til å bli mellom 11 og 14 personer til Alpha-lunsj, og folk ble gledelig overrasket. Så ble vi 16, medregnet ei jente som kom tidlig hjem fra barnehagen!! Kjerstis to "språklærere" var her, og noen andre som har barn i Peach Kids eller på annen måte har hatt kontakt med Kessel-familien. Men tre damer var fremmede for oss.

Vi hadde planer om å invitere nyinnflyttere i husene som har sprettet opp ved siden av oss etter nyttår. Det er forresten flotte hus, med noen hittil ukjente innretninger for oss! Der skal være digital vekt lagt inn i gulvet på toalettet, og vekten kan registreres automatisk for hvert enkelt familiemedlem og lagres på data. Toalettet tar også automatisk urinprøve av alle besøkende!

Vi hadde regnet med at husene ville bli bebodd før skolestart, da dette også er tidspunktet for å flytte på folk innen et firma. Men de 18-20 husene står der, delvis med lemmer for vinduene, og uten noe liv. Et par nabodamer begynte å synes synd på Kjersti som ville få bomtur med invitasjonene til Alpha-lunsj, så de ba med seg noen andre i stedet! Utenom oss seks fra menigheten kom det altså ni damer her fra Momonokidai. Det var god stemning, og alle meldte seg på kurset, som blir annenhver torsdag framover til jul!!!!

Det er ei dame i menigheten som underviser; fru Chiba, som vi vil presentere nærmere en annen dag.

Nå drar vi snart på tur, for menigheten skal til Hiruzen, 4 timers kjøring nordvestover, fra søndag til tirsdag. Vi blir 16 i alderen 34 til 93 år. Vi skal se Japanhavet og bade i flere varme kilder.

Langfredag - skolestart

2007-04-06T12:43:00.000+09:00

Det er langfredag, selv om omgivelsene ikke gir oss helt følelsen av det. Men vi har hatt morgengudstjeneste hver dag hele uka, der vi har konsentrert oss om det som skjedde rundt Jesu død, og i kveld har vi også hatt gudstjeneste, så vi får absolutt med oss innholdet i påska! Det ble en spesiell opplevelse i kveld da Kiyoshi Chiba, som er kunstner og formann i menighetsrådet, malte fire scener mens bibelteksten ble lest!

Vi har hatt besøk i dag av tre i en reisegruppe ledet av regionleder av NMS i Stavanger og tidligere Japan-misjonær. De ville se "prosjektet" her; både kirken og ny kirketomt. Vi fikk heldigvis tid til en tur under kirsebærtrærne noen km herfra.

I dag har det vært nydelig vær og 16 grader, og kirsebærtrærne står altså i full blomst. Her på Momonokidai var det skolestart på barneskolen, med høytidelig mottakelse av førsteklassingene. Vi traff på et par kimono-kledde mødre og dress-kledde fedre da vi kom hjem fra kirken i morges.

Førsteklassingene her blir fotografert i parken utenfor skolen 2-300 m fra huset vårt. Småsøsken og bestemor er visst også med.

Det ble en innholdsrik langfredag! Men vi må snart legge oss, hvis vi skal klare å stå opp halv sju i morgen for å gå på siste (altfor) tidlige morgengudstjeneste i denne omgang.

Ny kirke

2007-03-22T16:09:00.000+09:00

Tomt til ny kirke i Nankai ble kjøpt for noen år siden. Den ligger sentralt til mellom Sky Town, drabantby under utbygging, og den nærmeste jernbanestasjonen, som det tar 5 min. å gå til.

På plakaten står det at her skal Nankai Lutherske kirke bygge nytt kirkebygg. Nærmeste "nabo" er et shinto-tempel, bak gjerdet av stein-søyler!

Kirken kommer lengre fra sjøen, men med utsikt mot sjø og bebyggelse. Mange skoleelever sykler forbi her.

Modellen viser kirkesal til høyre og avdeling for kjøkken og spisefellesskap m.m. til venstre. På tegningen under blir det motsatt! Det blir sitteplass til 70 i kirkesalen.

Det går akkurat med to personer på kjøkkenet nå, så det skal bli fint med litt mer plass! Fru Yamane (t.v.) har ansvar for teservering etter gudstjenestene, fru Bando er medlem i menighetsrådet.

Vi hadde nylig besøk av William Craig, sjefen for byggefirmaet som skal bygge. Han er amerikansk pastor, har 20 adoptivbarn, derav flest gutter, som han i tur og orden lærer opp til snekkere! Han importerer materialer og utstyr fra Amerika, så noen fra menigheten drar på "handletur" dit i mai! Til gjengjeld blir bygginga mye billigere enn om vi hadde brukt et vanlig japansk byggefirma.
William Craig, ved siden av vår prest, med tre sønner foran seg og en bak.
Første spadestikk blir i juni, og kirkeinnvielse er satt til 25. november. Innsamling til NMS-prosjektet "Nankai nye kirke" fortsetter med full styrke fram til nyttår. Vi er kjempeglade for alle gaver til konto nr. 8220 02 85030 eller eget nr. for innsamling i Mandal.

Ferskentrærne blomstrer på Ferskentrehøyden

2007-03-14T16:39:00.000+09:00

For tida ser det slik ut på den faste turløypa vår oppover mot fjellet. Det ser ekstra flott ut når trærne står i full blomst før bladene har sprunget ut!

"Peach Kids" har fått navn etter Ferskentrehøyden (Momonokidai) hvor vi bor. De er 13 jenter og en gutt i tre engelsk- og bibelgrupper hjemme hos oss. Seks av jentene blir ferdige med barneskolen i neste uke, og slutter i "Peach Kids". I april blir det igjen ei gruppe med fem jenter, to som begynner i 6. klasse, og tre som begynner i 5..

Skoleelevene begynner ikke med engelsk før på ungdomsskolen, og da får de lite anledning til å øve på å prate. Noen i "Peach Kids" har lært seg bra engelsk uttale! De har holdt på noen år, og har også fått en imponerende bibelkunnskap! Målet har hele tiden vært å føre disse barna videre i aktiviteter i den nye kirka, som har vært planlagt i mange år. Vi snakker jo ofte om at vi håper at arbeidet vårt vil bære frukt, og i dette tilfelle blir det vel snakk om fersken!

Nankai menighet

2007-03-08T16:47:00.000+09:00

Hver onsdag kveld er det bønnemøte i kirka, og da er vi åtte som kommer fast. Hr. Zennami på 93 er der, så sant han ikke er forkjølet eller for sliten. Rumiko (29) i sort genser på bildet under, er i Spania og i England på bibelskole denne våren, og tar også en tur til Norge rundt påske.
Til gudstjeneste pleier vi være rundt 20-25 i alderen 6-93 år. Noen ganger kommer menigheten fra Izumisano til vår gudstjeneste, og da er vi ti flere.

Vår trofaste "kirketjener" på 78, hr. Kimura, er alltid først til alle samlinger, skrur på parafinovnene og setter over tevann. Etter gudstjenestene støvsuger han, og så kommer andre og tar vanlig rengjøring etter tur.
Kirken vår ser ganske pen ut fra utsida, men ligger på et nokså uframkommelig sted. Den ville trenge store reparasjoner hvis den skulle brukes videre.

I denne menigheten er de gamle spreke; som fru Omori (74) som har vært med i de 40 årene mengheten har eksistert. Hun har holdt ut med mange misjonærer, men det er tydelig at det er stas å kjenne alle disse rare nordmennene!

Når vi har fellesmåltid, som til jul, er her mye god mat!!

Misjonærer kan brukes til så mangt; vi tjener med det vi kan - og ikke kan! Men nå kan altså soknepresten i Mandal spille 'handbells'!

" 251-gruppa" (78+80+93 år) eller "de tre vise menn" sang for oss julaften!

Nyheter!

2007-03-08T15:41:00.000+09:00

Hver kveld har vi "gjettelek" her hjemme i stua: Hva handler nyhetene om?? I tidligere tider hadde vi engelsk lyd til nyheter og engelske filmer, men nå prøver vi å finne litt fram i den enorme jungelen av ord! Utover høsten ble vi vant til ord som stadig kom igjen :

En periode var "promillekjøring" tema, etter en del alvorlige ulykker, der blant andre tre små søsken omkom. Så kom keiserlig fødsel og "arverekkefølge", og spørsmålet om kvinnelig keiser ble lagt på is. Her er stadige arrestasjoner og rettsaker, og det er helt umulig å følge med i, enten det nå gjelder drap eller juks med datostempling på matvarer. Stadig ser vi at noen "tar ansvar" og bukker dypt og unnskylder seg, og aller helst trekker seg fra sin stilling. Det siste gjorde ikke ministeren som uttalte at "kvinner er fødemaskiner", men han burde visst gjort det, skjønner vi! (Det er ikke så rart at på frivillig-tjeneste-skjema i menigheten må det presiseres at "å ta ansvar= å gjøre det selv, eller få andre til å gjøre det" - altså ikke "å trekke seg"!)

Selv om sendingene er godt tekstet (se bildene!), blir det ikke så mye lettere. Skjønt, noen ord begynner vi å kjenne igjen skriftlig også, slik som "atombombeprøvesprengning"(Nord-Korea) og "kidnapping", som gjelder japanere som har blitt kidnappet til Nord-Korea og ikke får komme tilbake.
Dessverre har det vært en del selvmord blant skoleelever som har blitt mobbet, og skoleledelsen må "ta ansvar" og besøke hjemmet og beklage for åpent TV-kamera. Det er tragisk at mobbing får så store konsekvenser, men det hjelper jo ikke på problemet at en rektor også har begått selvmord i kjølvannet av en slik sak!

Det er skremmende også i forhold til jobbene våre i Norge at vi har et så stort ansvar for de unge vi arbeider med. Samtidig er det gledelig å få høre her i Momonokidai at barna som har vært med i "Peach Kids" et par-tre år, virker som de er veldig greie med hverandre, og at det sikkert skyldes at de har lært endel fra Bibelen om nestekjærlighet!
Om lørdagene er der oppsummering av nyhetene med forklaringer med tanke på barn, og da forstår vi omtrent alt! Men ellers i uka får vi greie oss med Nettavisen og Yomiuri Shinbun (verdens største avis!) i engelsk utgave!

På gamle tomter

2007-03-04T20:47:00.000+09:00

Vi har vært i Sanda i helga. Per Ragnar skulle tale og Kjersti spille på gudstjenesten i dag. Vi dro i går og overnattet hos gode venner, som har vært på besøk i Norge. De serverte sushi, som de vet at vi liker godt!
I dag var vi 42 til gudstjeneste, deriblant 19 voksne menn! Det virker som der er en fin, levende menighet som stadig samler nye folk. I dag kom to nye til gudstjenesten, og to nye til kom etterpå da vi hadde lunsj. Neste søndag skal de ha dåp av en voksen dame. De har en flott prest som har vært der siden vi dro i -95.
Det var flott å møte igjen både noen gamle kjente, og en del vi traff på 20-årsjubilèet i forfjor! Vi mimret litt om "gamle dager" da ungene var små, og vi hadde samlinger i et lite kirkerom og i stua vår.

Duft-narsisser

2007-02-27T20:06:00.000+09:00

Vi har et spesielt forhold til disse krydderduftende narsissene som blomstrer i januar og februar. De stod nemlig på bordet i det lille huset vi skulle bo i på Mukonoso (mellom Kobe og Osaka) da vi kom til Japan for første gang 9. jan.-83. Der stod de og duftet i et par uker preget av mye nytt og spennende. Så hver gang de blomstrer, dukker "akkurat-kommet-til-Japan"-spenningsfølelsen opp igjen.

På øya Awaji blomstrer 5 millioner av disse blomstene, så vi måtte ut en tur og se en fridag i januar. Sorten har kommet til Mandal også, så om noen uker dukker det vel opp 3-4 stilker i hagen vår der!

Det blomstrer!

2007-02-27T19:27:00.000+09:00

Selv om det fortsatt er vinter her, kan vi nyte synet og lukta av mange fine blomster! I parken på stranda 3 km hjemmefra har kamelia-busken blomstret ei god stund.
Disse tre bildene er derfra:

Plommetrærne står i full blomst mange steder for øyeblikket. Vi så dem først da vi var på Awaji-øya ute i Osaka-bukta for en måned siden.

Siden blomstrer ferskentrærne, og så kommer kirsebærblomstringa! Da er det liksom vår for alvor. Det starter mellom 24. og 27. mars her i Osaka-området i år, har vi lest i avisa, og det er noen dager tidligere enn ellers, på grunn av den milde vinteren. Det betyr vel at sakura-trærne er avblomstret før skoleåret starter 6. april. Vi vet ikke om det er trist for 6-åringene som begynner i 1. klasse og ville hatt bilde av seg selv i dressen eller finkjolen under de rosa trærne?

Her bor vi!

2007-02-22T14:49:00.000+09:00

Her er utsikten fra spisebordet vårt! Lignende bilder ser vi på reklamer for hus som akkurat nå bygges i japansk fart til venstre for allèen. Her går stadig folk som lufter hunden. Av og til løper skolebarna forbi i lang rekke når de har kroppsøving.

Vi oppholder oss for det meste til høyre for den rød damen, under flyet. Huset ser enormt ut fra denne kanten, og stort er det jo for oss to alene, men det ble fullt da vi hadde besøk av ungdommene våre i jula; Magne med Anja, Olaf med Iselin, og Hanna og kusine Marie.

Momonokidai - Ferskentreplatået- ligger i drabantbyen Sky Town, som fortsatt er under utbygging. Her ble 59 millioner kubikkmeter fjellmasse gravd ut og fraktet ut i sjøen da Kansai International Airport ble bygget (ferdig i -94). Her er barnehage, barneskole (til venstre i bildet) og ungdomsskole. Huset vårt ligger litt til venstre for midt i bildet, i enden av allèen med kunstig bekk. Kanskje det kommer vann der til sommeren?

Hei, her er vi!

2007-02-20T20:17:00.000+09:00

Slik ser altså resirkulerte misjonærer ut! Det er 11 1/2 år siden vi flyttet fra Japan til Norge. Så hadde vi en tur tilbake i forfjor, da menigheten "vår" i Sanda feiret 20-årsjubileum, og vi kjente at den gode kontakten var der, og språket hadde ikke rustet helt.

Nå har vi vært i Nankai siden 29/8-06, og trives kjempegodt!

Per Ragnar, som ellers er travel sokneprest i Mandal, har ikke hatt noen dåp, konfirmasjon, vielse eller begravelse etter at vi kom!! Så hva gjør en prest her? Han har selvfølgelig ansvar for gudstjenester og bønnemøter, og har dessuten to engelsk-grupper og et husmøte. Ikke minst er han på byggekomitè-møter for nytt kirkebygg. Samtalene mellom arkitektfirma og byggefirma kan visst gå litt tregt, så det trengs en som kan "skjære gjennom", og da er vel mandalitten på rett plass for øyeblikket!? Han jogger dessuten 1-2 timer hver dag, unntatt mandag, for da tar han kona med på 4-6 timers fjellturer. Da starter vi hjemmefra og går rett opp i heia, opp og ned noen topper med utsikt over Wakayama, sjøen med flyplassen i Osaka, og helt til Kobe hvis det er klarvær. Så tar vi gjerne toget 2-3 stopp for å komme hjem igjen.

Kjersti jobber dels i Nankai, og dels i andre menigheter i Kinki Evangelisk-Lutherske Kirke. Hun er ofte rundt med celloen, og trives med 1-2 timers togturer. Hun har 14 barn, Peach Kids, fra Momonokidai i stua nesten hver fredag. Som egen språklæring leser hun Alpha med to nabodamer, og de syns visst dette er et spennende og forståelig opplegg for å lære om Jesus og kristen tro. Kjersti har begynt å skrive akkompagnement til sanger laget av to kirkemedlemmer her i Nankai. Det får vi skrive mer om siden!