Duft-narsisser

Vi har et spesielt forhold til disse krydderduftende narsissene som blomstrer i januar og februar. De stod nemlig på bordet i det lille huset vi skulle bo i på Mukonoso (mellom Kobe og Osaka) da vi kom til Japan for første gang 9. jan.-83. Der stod de og duftet i et par uker preget av mye nytt og spennende. Så hver gang de blomstrer, dukker "akkurat-kommet-til-Japan"-spenningsfølelsen opp igjen.



På øya Awaji blomstrer 5 millioner av disse blomstene, så vi måtte ut en tur og se en fridag i januar. Sorten har kommet til Mandal også, så om noen uker dukker det vel opp 3-4 stilker i hagen vår der!

Det blomstrer!

Selv om det fortsatt er vinter her, kan vi nyte synet og lukta av mange fine blomster! I parken på stranda 3 km hjemmefra har kamelia-busken blomstret ei god stund.
Disse tre bildene er derfra:


















Plommetrærne står i full blomst mange steder for øyeblikket. Vi så dem først da vi var på Awaji-øya ute i Osaka-bukta for en måned siden.







Siden blomstrer ferskentrærne, og så kommer kirsebærblomstringa! Da er det liksom vår for alvor. Det starter mellom 24. og 27. mars her i Osaka-området i år, har vi lest i avisa, og det er noen dager tidligere enn ellers, på grunn av den milde vinteren. Det betyr vel at sakura-trærne er avblomstret før skoleåret starter 6. april. Vi vet ikke om det er trist for 6-åringene som begynner i 1. klasse og ville hatt bilde av seg selv i dressen eller finkjolen under de rosa trærne?

Her bor vi!

Her er utsikten fra spisebordet vårt! Lignende bilder ser vi på reklamer for hus som akkurat nå bygges i japansk fart til venstre for allèen. Her går stadig folk som lufter hunden. Av og til løper skolebarna forbi i lang rekke når de har kroppsøving.

Vi oppholder oss for det meste til høyre for den rød damen, under flyet. Huset ser enormt ut fra denne kanten, og stort er det jo for oss to alene, men det ble fullt da vi hadde besøk av ungdommene våre i jula; Magne med Anja, Olaf med Iselin, og Hanna og kusine Marie.

Momonokidai - Ferskentreplatået- ligger i drabantbyen Sky Town, som fortsatt er under utbygging. Her ble 59 millioner kubikkmeter fjellmasse gravd ut og fraktet ut i sjøen da Kansai International Airport ble bygget (ferdig i -94). Her er barnehage, barneskole (til venstre i bildet) og ungdomsskole. Huset vårt ligger litt til venstre for midt i bildet, i enden av allèen med kunstig bekk. Kanskje det kommer vann der til sommeren?

Hei, her er vi!

Slik ser altså resirkulerte misjonærer ut! Det er 11 1/2 år siden vi flyttet fra Japan til Norge. Så hadde vi en tur tilbake i forfjor, da menigheten "vår" i Sanda feiret 20-årsjubileum, og vi kjente at den gode kontakten var der, og språket hadde ikke rustet helt.

Nå har vi vært i Nankai siden 29/8-06, og trives kjempegodt!

Per Ragnar, som ellers er travel sokneprest i Mandal, har ikke hatt noen dåp, konfirmasjon, vielse eller begravelse etter at vi kom!! Så hva gjør en prest her? Han har selvfølgelig ansvar for gudstjenester og bønnemøter, og har dessuten to engelsk-grupper og et husmøte. Ikke minst er han på byggekomitè-møter for nytt kirkebygg. Samtalene mellom arkitektfirma og byggefirma kan visst gå litt tregt, så det trengs en som kan "skjære gjennom", og da er vel mandalitten på rett plass for øyeblikket!? Han jogger dessuten 1-2 timer hver dag, unntatt mandag, for da tar han kona med på 4-6 timers fjellturer. Da starter vi hjemmefra og går rett opp i heia, opp og ned noen topper med utsikt over Wakayama, sjøen med flyplassen i Osaka, og helt til Kobe hvis det er klarvær. Så tar vi gjerne toget 2-3 stopp for å komme hjem igjen.

Kjersti jobber dels i Nankai, og dels i andre menigheter i Kinki Evangelisk-Lutherske Kirke. Hun er ofte rundt med celloen, og trives med 1-2 timers togturer. Hun har 14 barn, Peach Kids, fra Momonokidai i stua nesten hver fredag. Som egen språklæring leser hun Alpha med to nabodamer, og de syns visst dette er et spennende og forståelig opplegg for å lære om Jesus og kristen tro. Kjersti har begynt å skrive akkompagnement til sanger laget av to kirkemedlemmer her i Nankai. Det får vi skrive mer om siden!