Hei, her er vi!

Slik ser altså resirkulerte misjonærer ut! Det er 11 1/2 år siden vi flyttet fra Japan til Norge. Så hadde vi en tur tilbake i forfjor, da menigheten "vår" i Sanda feiret 20-årsjubileum, og vi kjente at den gode kontakten var der, og språket hadde ikke rustet helt.

Nå har vi vært i Nankai siden 29/8-06, og trives kjempegodt!

Per Ragnar, som ellers er travel sokneprest i Mandal, har ikke hatt noen dåp, konfirmasjon, vielse eller begravelse etter at vi kom!! Så hva gjør en prest her? Han har selvfølgelig ansvar for gudstjenester og bønnemøter, og har dessuten to engelsk-grupper og et husmøte. Ikke minst er han på byggekomitè-møter for nytt kirkebygg. Samtalene mellom arkitektfirma og byggefirma kan visst gå litt tregt, så det trengs en som kan "skjære gjennom", og da er vel mandalitten på rett plass for øyeblikket!? Han jogger dessuten 1-2 timer hver dag, unntatt mandag, for da tar han kona med på 4-6 timers fjellturer. Da starter vi hjemmefra og går rett opp i heia, opp og ned noen topper med utsikt over Wakayama, sjøen med flyplassen i Osaka, og helt til Kobe hvis det er klarvær. Så tar vi gjerne toget 2-3 stopp for å komme hjem igjen.

Kjersti jobber dels i Nankai, og dels i andre menigheter i Kinki Evangelisk-Lutherske Kirke. Hun er ofte rundt med celloen, og trives med 1-2 timers togturer. Hun har 14 barn, Peach Kids, fra Momonokidai i stua nesten hver fredag. Som egen språklæring leser hun Alpha med to nabodamer, og de syns visst dette er et spennende og forståelig opplegg for å lære om Jesus og kristen tro. Kjersti har begynt å skrive akkompagnement til sanger laget av to kirkemedlemmer her i Nankai. Det får vi skrive mer om siden!