Bare noen få av oss hadde vært på Hiruzen Bible Camp, og vi som var der i forrige periode, ble gledelig overrasket over fjøset som var innredet til overnattingssted, stue og kapell.
Været var ikke det beste; det var kaldt og mye regn, men hver gang vi var ute og gikk, hadde vi oppholdsvær. Det var nokså norsk stemning i området. Vi besøkte en bondegård med hester og kyr. Og så var vi selvfølgelig i 'onsen' - varm kilde. Det er en av de viktigste grunnene til at folk drar på tur.
Den andre grunnen er maten! Her steker vi den selv på ei jernplate med en brenner under. Det var faktisk lammekjøtt, noe japanere ikke spiser så ofte. Nydelig!
Men akkar som spreller og puster på tallerkeren etter at den er skåret i skiver, virker ikke fullt så forlokkende!! Per Ragnar sier det smakte godt!
På hjemveien kom vi nord til Japan-havet, med både klipper og sandstrender.
Vi syns de kunne ha plantet marehalm og furutrær her, så hadde det blitt litt lunere og lignet mer på Mandal.
Oisann! Hva gjør du her?? Kamelene ble en anskueliggjøring av morgenens andakt om at det er lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike. Per Ragnar snakket om at vi ikke kan ta med oss noe til himmelen, og sa noe sånn som at "til himmelen kan vi bare komme nakne". Ei dame som ikke er døpt ennå, trodde at vi kristne ble lagt nakne i kista, og fikk visst litt betenkeligheter!!
I mangel av bilde fra inne i badet (onsen), får dere se et utenfra. Vi ble veldig godt sammensveiset; i bilene, rundt bordet, i badet, på soverommene (spesielt de som ikke kom som ektepar, da!).... Og vi hadde det utrolig morsomt sammen! Men vi ble også slitne av å prøve å forstå det meste som ble sagt, late som om vi forsto, og å le på de rette stedene!
